Jeg begynte i Rogaland Amnesty sommeren 2001 og var aktiv i en Sandnesgruppe i mange år. Sto på "stand" rundt omkring og deltok i det meste.

I 2004 ble jeg spurt om å stille til valg som styremedlem for 2 år og det samme i 2006, men da var jeg sliten etter kampen for Veronica og trakk meg etter den første perioden. 

Jeg anser det viktig å dokumentere opplysningene jeg legger frem, her og under andre tema på menylinjen.

Barnevernet fikk det nemlig for seg at en av grunnene til at de mente jeg sykeliggjorde Veronica og holdt henne hjemme fra skolen uten grunn, skyldtes at jeg ikke hadde noen voksne gjøremål som aktiviserte meg utenfor hjemmet, noe jeg effektivt motbeviser med dette. 

"Det du har holdt på med i fortiden betyr ingenting for alle forandrer seg med tiden", sa barnevernets utreder i saken og var helt uinteressert i å forsøke å bli bedre kjent med meg og familien.

Han ville trekke sine egne slutninger og må således ha gjort det på bakgrunn av hypoteser i og med at han ikke kjente verken meg eller familien på forhånd. Han var tydeligvis heller ikke interessert i å forholde seg til dokumentasjonen som forelå på Veronicas sykdomshistorikk samt livet mitt og som definerte meg såvel som Veronicas fraværesproblematikk helt annerledes enn konklusjonene han trakk..

Han anså meg for å være en overbeskyttende hønemor som trengte å lære å aktivisere seg og anbefalte meg et medlemskap i Turistforeningen som en god begynnelse, som han skriver i en av rapportene sine som barnevernet senere  la frem som "bevis" til fylkesnemnda.

Ingen fakta som var med på å definere meg slik jeg virkelig er, ville de forholde seg til.

Jeg var I flere år også alenemor til min sønn og Veronicas storebror til han flyttet hjemmefra i 02. Han fikk barn i 03, giftet seg i 05 og har i årevis jobbet som konsulent Innen data og IKT.

Jeg har drevet med friluftsaktiviteter gjennom hele mitt liv.

Jeg hadde egen næringsvirksomhet innen renhold og restaurant på 80-tallet.

Jeg var i full jobb  på Posten Norge og igjen alenemor når jeg skadet meg sommeren 01 og ble langtidssykemeldt. Til orientering tiltok Veronicas skolefravær først i skoleåret 02/03 så det blir også feil å anta  at min sykdom holdt Veronica hjemme. Tvert imot var det en stor belastning oppi egen sykdom at hun stadig oftere kjente seg for syk til å gå på skolen. 

Jeg engasjerte meg i Amnesty samme år og hadde styreverv på midten av 2000-tallet

Jeg hadde og har stor familie og flere venninner som alle ville stilt opp for oss..( Allikevel tillater de seg å anføre i en henvisning til bufetat ifm at de beslutter å gå for sak om omsorgsovertakelse våren 2005, at Veronica ikke har nære relasjoner ti noen) Hvorfor ville de ikke forholde seg til fakta? 

Og i dag er jeg farmor til 3 i alderen 5-11 år og (heldigvis fortsatt) mamma til Veronica

Jeg har reist mye opp gjennom årene og vært nesten verden rundt. Og sammen med Veronica har jeg vært både hos familie i Thailand såvel som andre eksotiske steder. 

Jeg skriver dikt, sangtekster og eventyr, og jeg tegner, elsker å være mamma og farmor og tante og søster og stortrives med å lage mat og invitere til hyggelig samvær med familie og venner. 

Og jeg stiller opp for alle nære og kjære som trenger meg eller et tak over hodet.. Ordtaket; Der det er hjerterom, er det husrom., stemmer bra hjemme hos oss. 

**********************

Så hvorfor denne uretten og mistroen vi ble til del..?  Si det.., det fatter jeg ikke, men det er veldig tragisk sett ift de konsekvensene det fikk for kjære Veronica mi.

Og derfor vil jeg fortløpende legge frem dokumentasjon under her som barnevernet ikke brydde seg om, men som kanskje andre vil se en annen betydning av og tolke på en helt annen, og mer rettferdig måte. 

Det er ihvertfall lov å håpe..